torsdag 23. juni 2011

Krykker i stedet for spade


Foto: Kow d.e. 23062011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Her er familiegartnerens aktuelle hjelpemidler.

Når jeg har hentet avisene i postkassa om morgenen, tar jeg - så sant været tillater det! - en inspeksjonsrunde gjennom hagen.
Eller "parken" som min far med en god porsjon selvironi kalte hagen sin.
I går var intet unntak.

Ordnung muss sein!
På min veg fikk jeg øye på en del avskjær etter rabarbraen som vi hadde levert på Askim Bærpresseri noen dager tidligere.
I tillegg til bladene skal man kutte av foten, dvs. den helt nederste delen av rabarbrastilken, før man leverer på presseriet.
Jeg er en ryddig person som ikke liker uorden.
Med avisene under armen bøyde jeg meg for å plukke opp rabarbrabitene i den hensikt å kaste dem i den nyreparerte kaldkompostbingen som jeg har tømt, og som nå venter på ny tilførsel av hageavfall som skal bli til kompost og ny jord.

Isjas?
Denne impulsive ryddejobben fikk jeg imidlertid betale dyrt for.
Det smalt til i ryggen.
Med nød og neppe klarte jeg å reise meg, og da jeg begynte å stavre meg i retning inngangsdøra sa isjasnerven på venstre side klart i fra at den også hadde noe den ville ha sagt i sakens anledning.
Det gjorde så vondt at det svartnet for øynene.

Smertestillende
Jeg kom meg med stort besvær og store smerter inn og opp trappa til annen etasje. Jeg er ikke begeistret for smertedempende medisiner, men måtte snart kapitulere.
Her var det ingen plass for storartede prinsipper.
Halvannen Paracet hjalp ikke. De fikk derfor assistanse av to Pinex forte.
Det hjalp trolig litt, men jeg hadde fortsatt sterke smerter, og ble dessuten lettere "susete" - etter som jeg ikke er vant til å ta smertedøyvende tabletter.

Måtte holde meg tilgjengelig
I går ble barndomshjemmet mitt solgt.
Megleren forhandlet med potensielle kjøpere, og jeg måtte være tilgjengelig for å kunne ta standpunkt til tilbudene.
Jeg kunne derfor ikke gå og legge meg. Dessuten var jeg redd for at jeg ikke skulle komme ut av senga igjen.
Å bevege seg - selv over flatt gulv - var nesten uutholdelig smertefullt. Smertene satt i ryggen og jaget dessuten nedover i beinet ved minste bevegelse. Dessuten ble jeg svimmel. Sikkert av medisinene, men også av smertene og den fysiske og psykiske anstrengelsen.
Det eneste jeg kunne gjøre var å sette meg på den relativt høye og lett tilgjengelige stolen ved skrivebordet.
Der var PC'en og telefonen.
Og der holdt jeg meg våken.
Men å sitte er ikke det lureste man gjør når ryggen slår seg vrang.

Smertene sitter i
Omsider var hussalget avsluttet.
Jeg kom meg med store vanskeligheter inn i stua og peilet meg inn på lenestolen ved fjernsynet.
Den så lav og dyp ut, men jeg klarte å komme ned i den uten altfor mye plunder og smerte.
Jeg slo på fjernsynet. Og sovnet.
Og sov til min kone kom hjem en times tid seinere.
Med krykker. Som hun hadde lånt av vår yngste datter.
Krykkene avlastet ryggen og beinet og var til stor hjelp.
Men fjernet smertene gjorde de selvfølgelig ikke.
De er der fotsatt. Et døgn seinere.

Fint arbeidsvær, men ...
Smertene sitter i fortsatt.
Ikke så hissige som i går, men nok til at jeg beveger meg sakte som en skilpadde over golvet, og med omhu må velge hvilke bevegelser jeg skal forsøke meg på.
I går var det meldt regn. Da var det opphold hele dagen. Fint arbeidsvær!
Også i dag er det opphold. Trass i meteorologenes dystre spådommer.
Regnet kommer vel til kvelden når folk skal feire St. Hans.
Den bekymringen har ikke jeg.
Jeg må holde meg innendørs.
Oppholdsværet har jeg ingen nytte - eller glede - av.
Jeg har måttet bytte spaden og andre hageredskaper med krykker, og homper med stort besvær rundt, kikker ut av vinduene og gremmes over alt jeg skulle gjort ute.

Strek i regningen
Erfaringsmessig varer en slik skade en a to uker.
Deretter må man være ekstremt forsiktig for at smertene ikke skal komme igjen.
Jeg kan nok trygt fastslå at mesteparten av denne arbeidssommeren er over for mitt vedkommende
Det var en strek i regningen.
For jeg hadde så mange planer. Og så mye jeg skulle ha gjort.
Både i vår egen hage - og andre steder.

4 kommentarer:

Rita Hogefeld sa...

Men fydda, så uheldig du var :( God bedring, håper du får med deg LITT av sommeren uten krykker :)

Kristin Aurdal sa...

Stakkars deg da. Ønsker deg god og snarlig bedring og hagen drar ingen steder :-)

winther sa...

Takk for medynk og trøst, Rita og New Dawn.Jeg har så mye jeg skulle ha gjort ...

krepsemor sa...

Huff da! Det passer jo egentlig aldri, men nå er det jo verste tida når det gjelder hagearbeid! Du får kalle inn til dugnad =)
God bedring!