Foto: Kow d.e. 11062011 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Orientvalmuene orker ikke å bære det store hodet.
Falne skjønnheter.
Orientvalmuene er et fargerikt innslag i hagen.
Bare så synd at de "står" så kort.
Hvis man i det hele tatt kan snakke om å "stå".
Tungt hodet
Vi har to slag.
Ett med en kortere, tjukkere og mer robust stilk. Og ett med lang tynn stengel.
Spesielt i regn har de siste problemer med å holde seg oppreist.
Det skal ikke mange dråpene til før det store - men ikke fylte - hodet blir for tungt for den høye "strantne" stilken.
Og da legger de seg over ende.
Som falne skjønnheter.
Likegyldig for plantene
For oss som har glede av blomstene, er det trist.
Vi mister en del av opplevelsen. Og hagegleden.
For plantene er det formodentlig likegyldig.
De blomstrer av, setter frø og sprer ufortrødent sine gener til stadig nye deler av hagen.
Og naboskapet.
Mister hodet
Utenfor berberishekken mot vegen har noen slått seg ned.
Men der får de ikke stå i fred.
Selv ikke med disse avskrekkende naboene.
Skoleungene som benytter vegen til og fra skolen, kan ikke motstå frsitelsen når de ser de svulmende knoppene på de vaiende stenglene, men napper dem av.
Bare for å ødelegge.
For de bruker dem ikke til noe.
Mange åpner dem ikke for å se hva som er inni engang.
Avrevne knopper ligger på gresskanten utenfor hekken og i vegen.
Og får noen blomstre ferdig og utvikle frø, lider frøkapslene samme skjebne.
Kapslene knuses og frøet spres.
Snart dukker vel valmuene opp i svartelista over fremmedartede planter som er uønsket fordi de sprer seg uhemmemmet i naturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar