Poteter litt her og der

16.06.2011: Poteter mørkt og skyggefullt under et stadig mer omfangsrikt svarthylltre på nordsiden av huset.


T. v.: Gressløk og poteter i "grønnsakbedet" i kjøkkenhagen.
T. h.: Poteter i plastkar mellom stikkelsbær og rips.

Jeg dyrker poeter.
Ikke i stor målestokk, men for moro skyld i plastkar og som vekselbruk i grønnsakbedene i kjøkkenhagen.
Og fordi nypoteter er godt.
Tanken med å veksle mellom grønnsaker og poteter er ellers at jorda skal bli forbedret.

Plastkar
Jeg har poteter i fire relativt store plastkar som er plassert på steder i kjøkkenhagen hvor det finnes en uutnyttet plass, og hvor det er for skyggefullt og mørkt til at noe annet vil gro.
Potetene er ikke storforlangende. De vokser.
Det går fem poteter i hvert kar.
"Hyppingen" skjer ved at jeg planter i relativt lite jord og fyller på mer og mer etter hvert som plantene vokser.
Forhåpentlig "lurer" det plantene til å sette nye knoller oppover stengelen.
Det heter seg at store settepoteter gir mange små.
Det kan stemme.
Potetene blir ikke store, men de blir mange. Og gode.
De gjøres godt rene og nytes nykokte med skalet på. Eller lett børstet.

Grønnsakbedene
Det som egentlig skulle være grønnsakhage, ligger skyggefullt til på nordsiden av huset.
Kjøkkenhagen ble plassert der fordi det i flere år var forbudt å vanne med slange.
Det gjaldt derfor at grønnsakene ikke stod i sola og tørket ut.
Etter hvert ble den omliggende vegetasjonen dominerende. Kjøkkenhagen ble enda mørkere enn i utgangspunktet, og en voluminøs furuhekk sprer store mengder barnåler som gjør jorda sur.
Furuene - og et etter hvert stort svarthylltre - har grådig sendt sine sultne røtter inn i de gjødslede og kompostrike grønnsakbedene.
I utgangspunktet har grønnsakbedene tung, stiv leirjord.
Selv etter mange års tilførsel av kompost og innblanding av innkjøpt plantejord, blir den stiv og hard i tørt vær.
Gressløk, rabarbra, pepperrot, sitronmelisse, oregano, timian og løpstikke tåler dette jordsmonnet, men årsplanter som sås, vokser dårlig.
Til og med reddik har problemer med å utvikle de underjordiske delene, men går raskt i stokk.

Vekselbruk
De par siste årene har jeg satt poteter i bedet under svarthylltreet.
I år har jeg utvidet og latt potetene overta nok et bed. Bortsett fra at gressløken har fått beholde sin plass i enden av bedet.
Potetene i karene og i de to bedene er satt til ulik tid.
Bedene er relativt smale.
Fordi det begrenser mulighetene til effektiv hypping, har jeg i utgangspunktet satt potetene ekstra dypt slik at de skal få en rimelig lang underjordisk stilk å utvikle knoller på.
Om resultatet svarer til forventningene, vet jeg ikke ennå.
Men eksperimenter, prøving og "feiling" er noe av det som gjør hagearbeid interessant.
Nå ser vi med forventning fram til å nyte årets første nypoteter av egen avling.