Svarte brunskogsniler

Foto: Kow d.e. 03062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mange av de brune skogsnilene i hagen er ikke bare mørke. De er regelrett svarte.

Her er enda en temmelig mørk en som var på ferde i innkjørselen samtidig. Tilfeldighet?

Her er en til, som gjør teorien om tilfeldighet mindre plausibel. Den kan kanskje sies å være mørk brun, men typisk brunsnile-farge har den så avgjort ikke.

Vi hadde en perioden med barfrost sist vinter.
Ekstra kaldt var det også.
Man kunne derfor håpe på at forholdsvis mange av brunskogsnilene skulle stryke med.
Utryddet er de imidlertid ikke.
Men blir det fuktig på bakken, dukker de fram.
Ellers gjør de sine ugjerninger i det skjulte.

Svarte
De siste årene har jeg stadig observert "brune" skogsniler - eller Iberiaskogsniler, som de har hett hittil - som er temmelig mørke av let.
Ikke få av årets sniler er rett og slett svarte.
Noen vil sikkert mene at det er svart skogsnile jeg har sett, men det tror jeg ikke.
De svarte - eller ekstremt mørkt brune - snilene har både form og "tegninger" på bakkroppen, som tyder på at det er "brun-sniler" det er snakk om.
De svarte skogsnilene og de hvite åkersnilene i min hage - og der er det mange nok av dem til at jeg har hatt anledning til å studere dem nøye! - er buttere og "tjukkere.

Hvorfor fargeskifte?
Hvorfor skifter snilene farge?
Er den svarte kuløren "bedre" for snilene i vårt klima slik at det er de mørke som overlever?
Eller er de svarte eksemplarene blanding av skogsniler og Iberia-sniler?
Og vil en eventuell slik blanding medføre at overlevelsesgener fra de hardføre "norske" skogsnilene, går i arv til nye generasjoner med mørke Iberia-sniler?

25-års-"jubileum"
Iberia-snilene har nå snart vært her i landet og utført sin ødeleggende gjerning i 25år.
At de er kommet for å bli, er det knapt tvil om.
Den finnes nå "over alt" - visstnok foreløpig så langt nord som til Bodø. Men de stanser nok ikke der.

Drep dem nå!
Det er imidlertid ingen grunn til å bli grepet av resignasjon og la det skure.
De brune skogsnilene legger egg i september-oktober.
Alle du har drept før den tid, bidrar til å minske antallet og redusere tilveksten.
Fram med saksa og klipp dem i to.
Bruk av salt og gift-midler forurenser hagen.
Saksa er miljøvennlig - og effektiv.
Og lar du de døde snilene ligge her og der, kommer artsfrendene for å spise dem.
Da kan du klippe dem også.

Naturlige fiender
Sniler - også Iberia-snilene - har naturlige fiender.
Det er pinnsvin, fugler, padder og tusenbein bl.a.
Og boa-sniler påstår enkelte. Bl.a. en forsker med samme etternavn som meg.
La oss håpe at han har rett.
Hos meg lever imidlertid boa-sniler og brune skogsniler tilsynelatende i fredlig sameksistens.
Det lureste - hvis du vil ha plantene i fred - er nok derfor - dessverre! - å bruke saksa på alle sammen.