Mange timer gikk med til å fjerne løvetannplantene i plenen før den ble klipt første gang denne hagesesongen. Har jeg dermed tatt maten fra bier, humler og veps?
Gule struttende løvetannhoder er fristende jaktmarker for bier, humler og veps - og andre insekter.
Det er nesten så jeg får dårlig samvittighet når jeg går over plenen med løvetannstikke og kniv for å fjerne hver synlig løvetannplante.
Jeg prøver å få med så mye av rota som mulig.
Alt er det sjelden jeg får med.
Men når rota er avbrukket, og de overjordiske delene er fjernet, blir planta i alle fall satt sterkt tilbake.
Og den får ikke formert seg så lenge den ikke har blomster som omdannes til frø.
Plenen blir fin, men samvittigheten dårlig.
Jeg tenker på biene og humlene som jeg har tatt maten fra.
Helt til jeg kjører til Moss.
Da forsvinner den dårlige samvittigheten som dugg for sola.
Langs E6 og alle sideveger står løvetannblomstene tett i tett.
Og: Når jeg skriver tett i tett, mener jeg tett i tett.
De gule blomsterhodene innbyr til en insektorgie verre enn det villeste bacchanal.
Hva betyr løvetannplantene på våre to gressplener, mot dette overflødighetshornet av "nektarfylda skålar" som pollenspredere som bier, humler og veps kan gasse seg i?
Det "gamle" kulturlandskapet er endret.
Noe er dyrket opp, noe gror igjen og noe forsvinner under betong og asfalt der mennesket flytter inn.
Men samtidig finner naturen nye veger.
I dobbelt forstand.
Vegkanten er et formidabelt matfat for insekter og pollenspredere av alle slag.
Både når den er dekket av løvetann, lupiner og andre blomsterplanter som tidligere vanligvis var å finne i det nedbeitede kulturlandskapet.
Akkurat nå er matfatet enormt.
Problemet som bier, humler, veps og andre pollineringsarbeidere møter i naturen, må nok søkes andre steder enn på velfriserte plener i villahager og mellom boligblokker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar