Pinseliljer i fullt flor

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildene for å se større versjon.

Som forutsagt har så å si alle knoppene på denne tusta med pinseliljer blitt til blomster. Sammen med hagesildreblomstene utgjør de en dekorativ del av bedet langs husveggen.

På denne derimot er kun tre knopper sprunget ut. Resten har "tørket inn".

Pinsehelga er over, men pinseliljene fortsetter å glede oss med sine vakre, kritthvite blomster med "øyne" i gult og rødt.
De som klarte overgangen fra lovende knopper til utsprungne blomster, gjør virkelig rett for seg.
Relativt lenge blomstrer de også.
I alle fall nå som det regner nesten ustoppelig.

Den 11. mai skrev jeg om det fenomenet at den ene tusta med pinseliljer setter mange knopper, men at kun få av dem utvikler seg til blomster.
Dessverre slo de bange anelsene til.

Da jeg tidligere delte på tustene og tynnet ut i den sammenvokste klumpen av løk, satte jeg de løkene jeg fjernet, i mindre grupper litt her og der.
Resultatet er at vi nå har mindre tuster med vakre, hvite pinseliljer rundt omkring i hagen.
De blomstrer så vidt jeg kan skjønne, alle sammen.
Noen mindre heldig plassert bak stauder med dominerende bladverk, og andre solitært slik at de syns og kommer til sin rett.
Hvit er ikke en farge.
Det fins mange nyanser.
Ikke mange andre blomster er så rent uskyldshvite som pinseliljene.
De er fine i seg selv, og mot den mørkbeisede veggen, og med grønt og andre blomster omkring, utgjør de et vakkert innslag i vårhagen.