Agapanthusen: Bare rot

Foto: Kow d.e. 21052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Frodig og grønn, men blomstret ikke i fjor . Den "bor" nok for trangt og må deles. Men hvordan få den ut uten å knuse potta?

Midten: Endelig ute ved hjelp av hoggjern og hammer. Rotsystemet er upåklagelig. Men hvor er jorda?

Nederst: Rotklumpen er saget over. Og der - midt inne i rotsystemet - var den vesle jorda som var igjen og skulle gi næring til planta gjennom de mektige røttene. Etter å ha blitt "frisert" er  omlag en femdel av den opprinnelige planta, satt tilbake i potta i bakkant.

Agapanthus skal stå trangt.
Det har jeg lest, og det har jeg erfart.
Men det fins grenser.
Planta som er omtalt her, har blomstret rikt i flere år.
Men i fjor ble det bare blader.

Hoggjern og hammer
Det var bare én ting å gjøre: Ta fram stikksaga og dele rotklumpen.
Men hvordan få planta ut av potta?
To planter i tilsvarende situasjon har tidligere sprengt sine potter før jeg kom meg til å ta affære.
Hvordan berge potta, men få ut så store deler av rotklumpen at de kunne plantes om og bli nye planter?
Å lirke den ut, er nytteløst.
Det har jeg prøvd tidligere.
Uten å lykkes.
Men hva med å hogge løs rotbiter langs kanten  med hoggjern og hammer?

Stikksag
Jobben tok sin tid - men lyktes.
Etter å ha hogd av flere gjenstridige rotbiter som etter hvert ble plantet i mindre potter, fikk jeg ved hjelp av hoggjernet, løs rotklumpen og vippet den ut uten at verken den eller potta tilsynelatende led noen overlast.
Så var det fram med stikksaga.
Det ideelle ville nok vært å bryte rota i stykker, men det var ikke til å tenke på.
Til det var den altfor hard.
Ved hjelp av saga ble rotklumpen delt både en og to ganger, de lange, hvite rottrevlene stusset, og de ulike delene plantet i nye potter og kar.

Nye planter
Nå har vi omlag 10 nye planter.
Noen større og noen mindre.
Om alle kommer, gjenstår å se.
Men agapanthus er ikke vanskelig - så noen slår nok rot og utvikler seg til nye kraftige planter med blå blomster som pryder hagen og gjør inntrykk på dem som kommer på besøk.
Og de vi ikke "trenger" selv, kan de tre barna våre og familiene deres få.
To av dem bor i Frogn - altså samme kommune som vi bor i - og det tredje i nabokommunen Ski.
Hos dem får plantene derfor de samme forholdene som de er vant med "hjemmefra".
Men først skal de stå her hos oss, og vise at de har tålt den brutale omplasseringen.
Som sagt: Det er det jo slett ikke sikkert at alle sammen har gjort.

Det er bare å vente og se.