Parkslirekne på etterskudd

Foto: Kow d.e. 12052013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Selv den ustoppelige parkslireknen er på etterskudd i år, men den kommer - både der den skal være, og der den ikke skal være.

Parkslireknen er et "ugress" som aldri skulle vært sluppet inn i vår hage.
Å gi den plass i skråningen ved garasjeveggen, er en av de største tabbene jeg har gjort i min 50-årige "karriere" som hobbygartner.
Nå lar den seg trolig ikke fjerne uten at vi tar gravemaskin til hjelp.

Sen start, men god fart
Som de fleste andre planter i hagen, kom parkslireknen seint i gang i år.
En stund måtte jeg faktisk se nøyere etter for å se om det var liv i den.
Men så stakk de brunrosa skuddene opp av de gamle tørre rotklumpene og av jorda, og da fikk de raskt opp farten.
Selv om de er på etterskudd, ser det ut til at de gjør hva de kan for å ta igjen det tapte.

Imponerende livskraft
Ett av problemene ved parkslireknen er rotskuddene.
Nye skudd dukker opp over alt hvor de ikke skal være - og langt unna morplantene.
Og de prøver seg ikke bare der hvor det er åpen jord.
De presser seg fram i de trange mellomrommene mellom betonghellene på terrassen ovenfor, og løfter på hellene dersom det blir for trangt.
Jeg er motvillig imponert av livskraften - men kunne ønske at de utfoldet sin kamp for tilværelsen andre steder enn her hos oss.

Tåler Roundup?
Jeg prøver å stelle hagen med minst mulig bruk av kunstige bekjemningsmidler.
Jeg har imidlertid behandlet slirekneskuddene på terrassen med Roundup.
Men med ringe hell.
Skuddene dør, men etter kort tid kommer det nye.
Røttene ser altså ikke ut til å ta skade.
Og ingen ting tyder på at gift i tilstrekkelig mengde blir fraktet bort til hovedplantene som rotskuddene må antas å komme fra.
Det skal altså kraftigere lut til.
For å si det sånn.

Ikke bare ulemper
Det er imidlertid ikke bare ulemper ved disse flere meter høye plantene.
I normale somre kan ettermiddags- og kvelds-sola bli uutholdelig varm på verandaen som vender mot sør og vest.
Da er det godt å kunne trekke møblene inn bak de høye, bladrike slireknestammene og -greinene som når omlag én meter høyere opp enn verandarekkverket.
De gir akkurat passe skygge og lys.
Om hvis vinden står inn fra fjorden - og det gjør den jo som regel - bidrar slireknen til å ta av for trekken.
Selv om mye stygt kan sies om denne bambusliknende planta som ikke kjenner sin plass, men er til bry ved å dukke opp på steder hvor vi ikke vil ha den, har den altså også sine fordeler.
Noe som er lett å glemme.
Men svartelistet er den.
Og bør utryddes.
Men hvordan gjør man det?
Det ser det ikke ut til at "ekspertene" har noe fornuftig svar på.

Søk på slirekne og parkslirekne i søkefeltet øverst på siden og se andre artikler på bloggen om denne planta.