Bare blåbær?

Foto: Kow d.e. 12052013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Det er ikke bare hageplantene som bærer merker etter den harde vinteren. Også store deler av blåbærlyngen har frosset.

Da vi skulle bygge på begynnelsen av 80-tallet, var vi i den heldige situasjon at vi kunne velge tomt.
Vi - eller kanskje det var jeg - valgte en tomt med sjøutsikt, mulighet for hage - og mulighet til å beholde en del som skogstomt med trær og vill bunnvegetasjon.

Tynnet, men bevart
Skogstomtdelen har vi tatt vare på.
Noen trær som er blitt faretruende store, eller har stått i vegen for naboenes sjøutsikt, har vi felt.
Dessuten har vi vedlagre i skogen vår.
Det ødelegger riktignok en del av undervegetasjonen, men stort sett er urskogballansen intakt.
De opprinnelige bunndekkerne er dominerende.

Blåbær
F.eks. fins det blåbær.
Ikke i store mengder, men nok til at våre barnebarn i gode år har kunnet plukke og kose seg.
Litt til den eldre generasjon er det også blitt.
Noen ganger i glass og spann og krukke, men ikke minst i magen, slik det står i sangen.

Tørke og kulde
Vi holder øye med blåbærriset og forsøker å ødelegge minst mulig når vi bruker den skogbevokste delen av tomta.
I tørre somre har vi vannet.
Det har ikke hindret at kart og bær har tørket inn på det riset som har stått i den varmeste sola, men blåbærriset har i alle fall overlevd.
Tørke har vi altså - delvis - forhindret.

Brunt og vissent
Kulda er det værre med.
Denne våren viser blåbærriset umiskjellige tegn på å ha frosset.
Det er fin tilvekst av nye, friske, grønne planter som har stått i le nederst ved bakken, men det høyeste riset, som har stått mest utsatt, er brunt og vissent.
Det bærer nok ikke flere bær.

Urskog eller hage?
Skal jeg fjerne det?
Eller skal jeg la det stå slik at vegetasjonen kan ta seg opp igjen ved egen hjelp etter urskogmetoden?
Jeg tror jeg lar det være foreløpig.
Viser det brune riset ikke tegn til liv, kan det vel hende at hagesaksa kommer fram lenger ut på sommeren.
Litt hjelp fra en velvillig og litt utålmodig "gartner" kan kanskje naturen trenge.
Kanskje vil den til og med vise sin takknemlighet i form av bær når sommeren kommer?
Og: Skogsdelen av tomta er jo del av hagen - når alt kommer til alt.
Litt "frisering" skader kanskje ikke?

Samarbeid
Situasjonen får meg til å tenke på gartneren som jobbet blant nyttevekster og blomster da en religiøst anlagt person kom forbi.
- Her har du ved Vår Herres hjelp, skapt et paradis på jord, sa den besøkende.
- Ja, det kan du vel for så vidt si, svarte gartneren. Du skulle sett hvordan det så ut her da Vår Herre dreiv her alene.
Det er kanskje ikke så dumt å rekke naturen en hjelpende hånd av og til.