Primulaen bryr seg ikke om temperaturen

Foto: Kow d.e. 29042013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Primulaplantene har klart seg gjennom den harde vinteren. De er friske og frodige og blomstrer rikt.

Mens andre planter venter på mildere dager og netter, gror og blomstrer primulaplantene (nøkleblom familien/primulaceae)  uforferdet som om alt skulle være normalt.
Den sene våren skremmer ikke dem.
De heter ikke "vårens første" uten grunn.

Mange navn
Kjært barn har mange navn, heter det.
Uttrykket passer bra i dette tilfellet.
På norsk kalles primula både kusymre og nøkleblom, marianøkleblom, himmelsnykkel, dvergnykkel og teblom.
Trolig fins det enda flere lokale navn.
F. eks. navn som er påvirket av plantas eller blomstenes utseende - eller av svensk og dansk.
I Sverige knytter man nøklene til jomfru Maria og kaller planta Jungfru Marie nycklar, men der er nøklene også tilskrevet St. Peter - noe som unektelig lyder mer logisk etter som han i følge mytene bevokter porten til himmelens rike.
Svenskene har derfor navn som S:t Pärs nycklar i tillegg til himmelsnycklar, gökblomma, oxlägg - og gullviva som Evert Taube har udødeliggjort i linjen "gullviva, mandelblom, kattfot och blå viol" i visa "Sjösalavals".
Danskene syns blomstene minner mer om St. Peters hodeplagg - hvordan de nå vet hvordan det så ut - og snakker om Peters hue og Jomfru Marias nøgleknippe i tillegg til "hulkravet kodriver" - hva nå det må være.
Også på engelsk og tysk har primula en lang rekke navn.

Mistet nøklene
Når jomfru Maria har fått sitt navn knyttet til himmelens nøkler, skyldes at hun var skjødesløs.
Hun må ha tatt nøklene til himmelens port fra St. Peter, og så mistet hun dem slik at de falt ned på jorda.
Der de landet, vokste planta marianøkleblom opp.
Den skulle vise henne hvor hun kunne finne igjen nøkkelknippet.

Trenger vann
Primula kan dyrkes både ute og inne.
Plantene klarer normal stuetemperatur, men skal ikke ha det for varmt.
Enkelte betegner "innendørsprimula" som en "bruk og kast plante".
Primula er imidlertid en flerårig, hardfør og dekorativ plante som vil pynte opp i staudebedet.
Den kan med fordel plantes ut etter at den har avtjent sin verneplikt innendørs.
Man må imidlertid sørge for at den ikke tørker.
Noen varieteter er spesielt ømtålelige for uttørking.
Vi har f.eks. en lav sort med rødaktige blomster som lever farlig når sola steker.
Dem har vi mistet mange av.
Det er ekstra synd for de kommer fra min mors hage og har affeksjonsverdi.

Medisinplante
Som så mange andre planter, er ulike primulavarieteter brukt som medisinplanter.
Det er spesielt blomster og rot som det er laget "medisiner" av.
Urteavtrekket skal visstnok virke hostedempende, slimløsende, urindrivende og mageregulerende, eller mer presist: avførende.
Men det skal i følge de som har en kullsviertro på "naturmedisiner", også hjelpe mot betennelser, kramper, revmatisme, gikt og leddsmerter, allergiske lidelser, stressbetingede sykdommer som hodepine, rastløshet og hyperaktivitet.
Ja, det er ikke måte på.
Til og med solbrenthet - og rynker! skal primula virke mot.

Giftig
Primula er egentlig giftig.
Noen vil hevde at den ikke er farlig i små doser.
Jeg ville ikke ha prøvd!
Jeg har gikt.
Marianøkleblom skal ha salisylater i rota og være virksom mot gikt forteller nettsider som ønsker å fremme bruken av "naturmedisiner".
Bivirkninger er nevnt, men tilsynelatende underkommunisert.
Jeg tror at jeg avstår fra så vel avkok og tinktur som omslag og lar primulaplantene stå urørte i hagen.
Men det er unektelig fascinerende å sette seg inn i hva man har brukt primulaplanter til i eldre tider.
Plantekunnskap er hagekultur.